SNL i Stortingets spørretime 14.04.10:

Olemic Thommessen (H) [11:00:00]: Mitt spørsmål går til kulturministeren.

Det er slik at Store norske leksikon har vært en sak ikke bare i de siste ukene, men i og for seg i mange år, tilbake i flere regjeringsperioder.

Tidligere statsråd Kristin Clemet hadde den på sitt bord, og valgte da ikke å gi støtte til videre drift etter en søknad fra Kunnskapsforlaget om fortsatt å gi ut leksikonet.

Den gangen var jo diskusjonen en litt annen enn i dag. Det var en del erfaringer vi da ikke hadde høstet. Den gangen tenkte man at det skulle vokse frem et marked her, at det skulle være flere aktører som ville konkurrere om å gi gode tilbud, og at man kanskje ut fra universitetsmiljøene eller ut fra kommersielle sammenhenger – det var flere mulige markedsaktører som man da tenkte seg – skulle arbeide med kunnskapsformidling, også med den kvalitet som det stilles til et leksikon.

Så har årene som har gått siden da, lært oss noe annet, i hvert fall slik jeg kan se dette. Det er ikke så mange andre aktører som leverer et produkt som er kvalitetssikret, som er basert på en redaksjonell tenkning med utgangspunkt i norske forhold. Vi ser at markedslovene i cyberspace er omtrent de samme som markedslovene ellers. Det betyr, i hvert fall etter min vurdering, at vi ikke har noe fungerende marked på dette området. Hvis det er riktig, burde alt ligge til rette for at vi seriøst vurderte om dette leksikonet representerer en verdi vi vil bringe videre.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hva er hennes analyse av markedssituasjonen som knytter seg til denne problemstillingen?

Statsråd Anniken Huitfeldt [11:02:09]: Denne situasjonen som Store norske leksikon står oppe i, analyserer de nå selv. De overfører nå kunnskapen til en stiftelse. De har signalisert at det vil få støtte fra bl.a. Stiftelsen Fritt Ord og Sparebankstiftelsen. Så vil de vurdere situasjonen med tanke på om det er mulig med videre drift. Det jeg har signalisert, er at Nasjonalbiblioteket kan spille en rolle i en slik sammenheng. De har jo tidligere på sine sider tatt vare på et leksikon fra 1911, slik at det kan være et aktuelt mulig samarbeid.

Det som skiller Store norske leksikon fra bl.a. Wikipedia, er at bidragsyterne blir honorert. Det er jo en svært kostbar form for leksikondrift. Dersom ansatte ved universiteter og høyskoler ønsker å ha et oppslagsverk med akademiske definisjoner på norsk, kan det være aktuelt at de eventuelt bidrar i et slikt leksikon. Men det er ikke aktuelt at Store norske leksikon i sin nåværende form fortsetter med en statlig leksikonstøtte. Det ønsker jeg ikke å ta initiativ til fra min side.

Olemic Thommessen (H) [11:03:35]:Dette synes jeg var veldig positive toner fra statsråden, og det er jeg veldig glad for. Fra Høyres side er vi helt enig i at noe statsleksikon skal vi ikke ha.

Problemet for Store norske leksikon er jo den kostnaden som ligger i å ha en kvalitetssikret utgave, for det betyr at man må ha en litt større redaksjon enn man har hvis dette er et dugnadsprosjekt omtrent slik som det er i Wikipedia. Og hvis man skal innhente stoff som har kvalitet, må man nesten forvente at det også vil måtte betales noe for det. Det betyr at det vil ligge en kostnad der som antakelig ikke vil være løsbar i markedet. Da mener Høyre at det vil være rimelig om også offentlige instanser på forskjellige måter kan bidra inn i det. Slik statsråden helt riktig beskriver situasjonen, er det det nå er snakk om, å finne gode deltakere inn i en sånn setting. Men mange av disse gode deltakerne vil nok også være offentlige, og dermed vil det ligge en kostnad der.

Statsråd Anniken Huitfeldt [11:04:45]: Det er to måter å gi statsstøtte til leksikon på. Den ene er at staten ønsker å drive et leksikon og gjennomføre en anbudskonkurranse. Det har tidligere blitt avvist av en regjering hvor Høyre satt. Den andre måten er å utvikle en leksikonstøtte på linje med pressestøtten. Når vi innfører en ny type støtte, må dette notifiseres gjennom EØS. Det betyr at det må være et regelverk som ikke kun kan omfatte én aktør. Så dersom vi innfører en statlig leksikonstøtte, kan det være vel så aktuelt for andre aktører å søke om disse pengene.

Jeg kommer ikke til å ta initiativ til en statlig leksikonstøtte, men jeg er positiv til at Nasjonalbiblioteket bidrar til et samarbeid med den nyopprettede stiftelsen.

Presidenten: Det blir gitt anledning til to oppfølgingsspørsmål – først Elisabeth Aspaker.

Elisabeth Aspaker (H) [11:05:40]: Tilgangen til en norsk kvalitetssikret kunnskapsbase som Store norske leksikon er også i aller høyeste grad et utdanningspolitisk spørsmål. Høyre har på flere måter prøvd å ta opp dette med kunnskaps- og forskningsministeren, men blir konsekvent henvist til kulturministeren som håndterer saken på vegne av Regjeringen.

Før påske ble det tatt et initiativ fra universitetene anført av Universitetet i Tromsø om at universitetene kunne gå sammen om å drifte en leksikalsk norsk kunnskapsbase. Men det forslaget ble den gangen kontant skutt ned og avvist av forskningsminister Tora Aasland, som er ansvarlig for universitetene. Betyr kulturministerens svar her i dag at også forskningsministeren nå kan være kommet på nye tanker og at Regjeringen vil se på initiativet fra universitetene med nye øyne?

Statsråd Anniken Huitfeldt [11:06:37]: Det er tydelig at representanten Aspaker i hvert fall har skiftet standpunkt, for hun satt jo i Kunnskapsdepartementet, eller det tidligere Utdanningsdepartementet, den gangen denne saken ble behandlet sist, og kontant avvist av statsråd Clemet.

Nei, Kunnskapsdepartementet ønsker heller ikke å innføre en statlig leksikonstøtte. Det jeg har sagt, er at jeg er positiv dersom norske ansatte ved universiteter og høyskoler ønsker å bidra, men det blir ikke aktuelt at dette kan finansieres som bidrag, verken over Kunnskapsdepartementet eller Kulturdepartementets budsjett.

Presidenten: Ib Thomsen – til oppfølgingsspørsmål.

Ib Thomsen (FrP) [11:07:16]: I denne saken har statsråden og Fremskrittspartiet sammenfallende standpunkter. Det synes jeg er veldig bra. Jeg skjønner at det butter litt i Regjeringen akkurat på dette området. Statsråden har i hvert fall støtte fra Fremskrittspartiet.

Dette er en viktig kulturpolitisk sak som kan løses på mange måter, har statsråden sagt, ikke bare ved å pøse inn offentlige midler. Statsråden har også signalisert at offentlig-privat samarbeid, altså samarbeid med universitetene, samarbeid med bankene, samarbeid med Sparebankstiftelsen, stiftelsen Fritt Ord og bibliotekene, kan være en god løsning. Alt dette støtter Fremskrittspartiet.

Spørsmålet mitt er: Hva med realismen, mulighetene? Finnes det løsninger? Kan vi få til dette offentlig-private samarbeidet i denne saken?

Statsråd Anniken Huitfeldt [11:08:06]: Det er det altså ikke opp til meg å vurdere. Det er det denne stiftelsen som nå overtar ansvaret for Store norske leksikon, som skal vurdere. Det er derfor vanskelig for meg å ha noen formening om denne saken nå. Det jeg har sagt, er at jeg er positiv til at Nasjonalbiblioteket bidrar. Men denne stiftelsen kan altså ikke vente seg noen offentlig leksikonstøtte.

Presidenten: Dermed er den muntlige spørretimen omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.